VamPus\’ LinkVerden

september 3, 2006

25 nye år med Chavez

Filed under: Latin-Amerika — vampus @ 11:38 am

Venstresidas posterboy i Latin-Amerika, Venezuelas president Hugo Chavez, takker for støtten og går inn for 25 år til som president.

«I would call a national referendum to have the people decide if I can continue here indefinitely or if I have to go after six years,» he said.

Chavez er for høyresida mest beryktet for sine allianser. I Europa kjøper han våpen fra Russland og roser diktaturet Belarus som et modellsamfunn.

«Chavez is mainly courting countries considered by the Bush administration to be outsiders. He’s looking for oil deals, votes to support Venezuela’s bid for a seat on the UN Security Council, and to create a common ideological front against the US.»
chxvezxogxcastro_280.jpgI Afrika er hyller han Zimbabwes diktator Robert Mugabe som en frihetskjemper og han har funnet en jødehatende sjelevenn i Irans president Ahmadinejad. Som ideologisk arvtaker til Fidel Castro er det ikke overraskende at han unnskylder opprustning og trening av sivile til geriljakrig på et oppdiktet forestående angrep fra USA. Forøvrig skal Chavez ifølge avisa El Universal bevæpne den presidentlojale ungdomsorganisasjonen, Francisco de Miranda, som teller 15 000 personer, med nettopp russiskproduserte AK-130.

Ikke at dette gjør han til aggressor, altså. FNs utviklingsrapport viser at BNP pr. innbygger i Venezuela falt fra $8860 til $4919 fra 1999 til 2005, Venezuela falt på rankingen over menneskelig utvikling fra 48. plass til 75. plass, samtidig som oljeprisen i samme tidsrom steg fra $16 til over $50. (via Blaa Blogg) 25 år til med Chavez vil nok gjøre underverker for landet.

Men som sosialistene så ofte påpeker; tvangsbyttet av leger mot olje mellom Cuba og Venezuela gir jo folk gratis øyeoperasjoner og subsidierte supermarkeder. Så da er det jo sikkert greit.

Takk til Chris for tips på mail vampus @ gmail.com.

Advertisements

11 kommentarer »

  1. VamPus glemmer, som hun så ofte gjør, høyresidens blinde og døve støtte til diverse drittsekker, Både i sør america og resten av verden. Stroessner og Pinochet, for å nevne NOEN. Og Chavez kan overhodet ikke sammenlignes med noen av dem. Jeg går ut fra at selv vampus inser det.

    Og han og Morales og flere er noen av de få som demmer opp for usas dominans i verden i dag, som går mot strømmen. Bravo!

    Jeg bør kanskje også nevne (for de blinde og døve) at jeg ikke hører hjemme verken på venstresiden eller høyresiden, men at jeg avviser slike gammeldagse begreper.

    Kommentar av Grenseløs — september 3, 2006 @ 12:29 pm | Svar

  2. Foskjellen er vel at jeg ikke har glemt at det jævligste diktaturet i forrige århundre, Sovjetunionen, var sterkt inne for å skape satelittstater for egen politikk i Latin-Amerika – hvilket var utslagsgivende for USAs politikk i området.

    Jeg velger å heller støtte et land, USA, som selv med feilslått politikk i hvertfall er tuftet på idèene om frihet og demokrati – i stedet for å rope Bravo hver gang det kommer en latinamerikansk president som stikker fingeren i øyet til USA.

    Med å se på hvem Chavez velger å assosiere seg med – Iran, Hviterussland, Cuba, Zimbabwe – så ser det ikke ut til at demokratiske idealer er det han går etter. Men allikevel roper venstresiden Bravo. Det er greit å mislike Bush, men det betyr ikke at man må være bestevenn med hans uvenner.

    Kommentar av vampus — september 3, 2006 @ 1:02 pm | Svar

  3. Jeg er enig. Det er ikke alltid ens fiendes fiende er ens venn. Sovjetunionen var et diktatur og jævlig. Men å hevde at det er enten verre eller bedre enn bananrepublikkene og usas satelittstater sier vel egentlig mer om deg enn det gjør om Sovjetunionen. «Tuftet på ideene om demokrati og frihet»? Hvilken utrolig uttalelse. Det går ikke an å kalle usa et åpenbart diktatur, i hvert fall ikke tidligere, men at det og dets ivrige representanter står for minst like uhyggelige grusomheter som de som styrte sovjetunionen – over hele verden – er hevet over tvil. Det er det enkeltmennesker og regimer gjør som er viktig, ikke hva de skryter av å gjøre. Usa er en eneste stor illusjon. Det har det alltid vært, fra deres utstrakte folkemord av indianerne til moderne tider.

    At du unnskylder usas grusomheter med sovjetunionens grusomheter er vel egentlig typisk. Det første et noenlunde oppegående menneske bør lære seg er at en grusomhet verken unnskylder eller bør forklare en annen.

    Den nye bølgen av relativ radikalisme i mellom- og sør america er positiv og høyst nødvendig. Den skulle ha kommet mye før, og ville også ha gjort det, hvis ikke usa og landets representanter hadde utryddet, ja, UTRYDDET all opposisjon til deres blodige regime der, gjort det helt siden 1820 og trappet det opp til et uhyggelig nivå siden 1945.

    Kommentar av Grenseløs — september 3, 2006 @ 2:55 pm | Svar

  4. Først sier Grenseløs: «Og han og Morales og flere er noen av de få som demmer opp for usas dominans i verden i dag, som går mot strømmen. Bravo!»

    Så sier Grenseløs: «At du unnskylder usas grusomheter med sovjetunionens grusomheter er vel egentlig typisk. Det første et noenlunde oppegående menneske bør lære seg er at en grusomhet verken unnskylder eller bør forklare en annen.»

    Nuff said.

    Kommentar av Odd Sevje — september 4, 2006 @ 8:55 am | Svar

  5. «Det første et noenlunde oppegående menneske bør lære seg er at en grusomhet verken unnskylder eller bør forklare en annen.»

    Både forbrytelser og straff kan ansees å være grusomme.

    Skal man så la forbryterne være i fred?

    Ransmenn, bøller, pøbel, diktatorer. Fritt frem, gjør som du vil. Ran oss, drep oss, hold oss som slaver. Vi løfter ikke en finger!

    Hvor bærer det? Jo bøllene tar makten.

    Det første et noenlunde oppegående menneske bør lære seg er å tenke igjennom de praktiske konsekvenser av sine synspunkter.

    Kommentar av Ragnar D — september 4, 2006 @ 10:48 am | Svar

  6. Ja, USA er tuftet på ideene om frihet og demokrati, og det faktum forandres ikke av at «Grenseløs» sier noe annet. At man overhodet sidestiller de i sammenligning få overgrep begått av USA med de røde regimenes systematiske folkemord sier vel det meste…

    Kommentar av Per — september 25, 2006 @ 10:10 pm | Svar

  7. Amos Keppler fra Ingen by, intet sted, intet land.

    Pensum for den monomane snevversynte indoktrinerte konspirasjonstenker Amos.

    http://www.hawaii.edu/powerkills/NOTE1.HTM

    II 128,168,000 VICTIMS: THE DEKA-MEGAMURDERERS
    4. 61,911,000 Murdered: The Soviet Gulag State
    5. 35,236,000 Murdered: The Communist Chinese Ant Hill
    6. 20,946,000 Murdered: The Nazi Genocide State
    7. 10,214,000 Murdered: The Depraved Nationalist Regime

    Kommentar av Wildcat — oktober 1, 2006 @ 10:15 am | Svar

  8. Med diktatorene, for folket

    Hugo Chávez er Venezuelas president og kaller Latin-Amerikas og verdens folk til kamp for friheten, mot USA. Pussig at han lager allianser med diktatorene, skriver Georg Øvsthus.Men det lar seg forklare. Under den kalde krigen allierte USA seg med diktatorer som var mot Sovjetunionen. I dag holder det at de er mot terror. Forbløffende lett overtas vanene man har kritisert USA for. Hugo Chávez er for diktatorer som er mot USA.

    Han dro til Hviterussland og hyllet den aparte Aleksandr Lukasjenko, presidenten som er persona non grata i Europa med unntak av Russland. Den russiske presidenten Vladimir Putin er for Lukasjenko fordi Lukasjenko er for Russland.

    Lukasjenko er også for manipulerte valg. Men det får være hans valg, mener Putin. Og Chávez, den venstreorienterte frigjøreren som er for Lukasjenko fordi USA er mot ham. Da får de europeiske folks frihet fare. Hviterussland er jo så langt vekke fra Latin-Amerika. Det var like langt motsatt vei da europeere på høyresiden ikke var opptatt av folket i Latin-Amerika, men av USAs rett til å være imot fienden ved å støtte diktatorene som også var mot.

    Noen fulgte USA i tykt og tynt og mente at vi måtte forstå de udemokratiske regimene ettersom de sto i den store kampen mot kommunismen. Andre godtok enhver kommunistleders overgrep, også på vegne av ofrene, som ikke kunne protestere siden de var døde. Overgriperne var på rett side, mot kapitalismen og USA.

    Støttemedlem

    Chávez er blitt støttemedlem i forbundet «Diktatorer mot USA». For noen dager siden dro han på vennskapsvisitt til det syriske regimet og fortalte landets presse, som kunne trenge frigjøring, at «Vi har det samme utgangspunktet. Vi avviser den amerikanske imperialismen og forsøket på hegemoni». Selv har det syriske regimet hegemoni nok hjemme. Men det får altså være den syriske presidentens valg.

    Chávez omgås godt Irans makthavere og sier at Venezuela støtter Iran uansett og når som helst. Da kan han slutte seg til europeere som også er mot USA-imperialismen og verdensvant sier at vi må forstå det rett når Irans president sier noe galt. For eksempel det med Holocaust. Mahmoud Ahmadinejad mener det ikke så alvorlig når han fastslår at jødeutryddelsen er overdrevet og jødenes grep om verden underdrevet. Egentlig er han som oss andre, alle vi som ikke er George W. Bush. Når vi bare oppdager det.

    Chávez er mot USA-presidentens korstog. Den iranske presidentens påbud til Vesten og resten av verden om å slå inn på islams vei for å unngå «en ublid fremtid» blir lokal folklore. USA har makt til hegemoni. Men Iran er saktens heller ikke San Marino.

    Chávez har visstnok ikke vært i Nord-Korea, et regime som gjør Hviterusslands OK. Men et besøk skal stå på planen. Gjesten kan da gratulere lederen Kim Jong-il, som nylig vant U20-VM i fotball. Riktignok var dette en kamp for kvinner, men uten Kim Jong-ils innsats hadde seieren vært umulig, forteller regimet oss. Chávez synes det er i orden at Nord-Korea prøver ut raketter for atomvåpen. Siden USA misliker det.

    Gjensidig beundring

    Chávez bygger ikke allianser for frihet. Han oppsøker ikke regimer for å drive det som optimistisk kalles kritisk dialog. Han kommer som medlem av Foreningen til gjensidig beundring. Han hyller ikke folkenes frihet i Hviterussland og Syria, men ledernes.

    Det fine ordet for dette er pragmatisme, som utøves av mange. Kritikken av USAs politikk som interessepushing er standard. I dag har Kina skiftet fra ideologi til økonomi og gått ut i verden for å drive interessepolitikk uten den blygsel som tvinger president George W. Bush til å hvelve en moralsk himmel over alt USA foretar seg.

    Kina trenger olje og råstoffer og markeder. I Iran som i Sudan kolliderer kinesiske behov med et forsterket FN-trykk for å unngå at Iran får atomvåpen og Sudan massedød i Darfur.

    USA beskrev et folkemord i Darfur og krevde FN-handling, og kunne gjøre det fordi amerikanske interesser ikke hindret det. Sudan sto på listen over mistenkte i krigen mot terror. I tilfellet Iran gjaldt det et regime som skulle vekk, i likhet med Saddam Husseins i Irak.

    Iran-følelsen

    Magasinet The Economist skriver at Chávez har latt holdningen til USA dominere utenrikspolitikken. Turneene til USAs fiender i og utenfor Ondets akse knyttes til frykten for at USA skal gripe inn militært i Venezuela. Bush-administrasjonen elsker ham ikke mer for det.

    Chávez får Iran- og Nord-Korea-følelsen: USA vil ta meg. Han bjeffer tilbake, som en terrier. Retorikken er middel til å holde på velgerne, slik atomstriden faller inn i det iranske regimets nasjonalistiske appell. USA kan øke eller svekke appellen ved graden av klokskap i sin politikk. Det er å stille et stort krav, noe som har vært demonstrert med en viss tydelighet i Latin-Amerika.

    Chávez slo seg sammen med Fidel Castro. USA fikk to problemer i sør, minst, for utviklingen etter flere valg i Latin-Amerika har vært kalt en venstrebølge. Men ordet skjuler forskjeller og innebærer ikke allmenn begeistring for Chávez-stilen. Latin-Amerika vil frigjøre seg fra USA, men det er også behov for distanse til Chávez når han starter sine raid. The Economist minner for eksempel om at Latin-Amerika erklærte seg atomvåpenfritt. Chávez gir Iran og Nord-Korea blankofullmakter.

    Kommentar av Wildcat — oktober 1, 2006 @ 11:18 pm | Svar

  9. «At man overhodet sidestiller de i sammenligning få overgrep begått av USA med de røde regimenes systematiske folkemord sier vel det meste… »

    Så dette skal automatisk Chavez, Morales, Ortega, Lula da Silva, Kirchner, Castro, Bachelet m.fl. betale prisen for?

    Hva er det du prøver å si? At USA kan intervenere i andre lands interne affærer etter eget forgodtbefinnende, bare de passer på å stemple objektene for sine handlinger som sosialiststater eller -ledere først?

    M

    Kommentar av Machiavelli — november 6, 2006 @ 5:22 pm | Svar

  10. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1601379.ece

    Første stopp var Venezuela, hvor president Hugo Chavez er en nær alliert i motstanden mot USAs utenrikspolitikk.

    Samtidig har regjeringen i Caracas i løpet av de siste månedene inngått en rekke samarbeidsavtaler med Iran, blant annet når det gjelder oljeleting og industriproduksjon.

    Også to andre, nyvalgte og venstreorienterte presidenter får besøk. Ahmadinejad fortsatte i går til Nicaragua, hvor Daniel Ortega var vert. Og den iranske lederen skal i dag være til stede når Rafael Correa tas i ed som Ecuadors nye statsoverhode.

    Mange iranere ville trolig ha foretrukket at Ahmadinejad hadde holdt seg hjemme og arbeidet for å heve deres levestandard. Samtidig er slike statsbesøk uten tvil en del av presidentens oppgaver, i motsetning til forsvarspolitikk og kjernefysisk utvikling, som begge hører inn under den øverste leder.

    Mange av landets ledere er blitt overbevist om at Ahmadinejads retorikk skader Iran, sier den politiske analytikeren Iraj Jamshidi til Associated Press. Han mener således at de økonomiske sanksjoner som FNs sikkerhetsråd i forrige måned innførte mot Iran, delvis skyldtes Ahmadinejads antiisraelske utfall og den konferansen av Holocaust-fornektere som han fikk arrangert i desember.

    – I sin presidentvalgkampanje hadde Ahmadinejad to hovedpoenger. Han ville bringe oljeinntekter til hver eneste iranske husholdning og verne om Irans kjernefysiske fremskritt. Han har sviktet på begge punkter, sier Jamshidi.

    Kommentar av Hossein Derakhshan — januar 15, 2007 @ 10:02 am | Svar

  11. King of the Iranian bloggers

    http://www.haaretz.com/hasen/pages/ShArtVty.jhtml?sw=blog&itemNo=812597

    Kommentar av Hossein Derakhshan — januar 15, 2007 @ 10:04 am | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: